Infografikk

Hei!

De siste ukene har vi jobbet med et infografikkprosjekt. Infografikk er en måte å formidle informasjon på i form av animert film. I infografikk bruker en animerte elementer som et visuelt virkemiddel for å tydeliggjøre det som blir sagt av informasjon. Dette vil under flere omstendigheter gjøre slik at en husker innholdet bedre.

Jeg har vært på gruppe med Dina Solberg og Emilie Brekke. Vi begynte det hele med å undersøke og lese om alle de ulike epokene innen mediehistorie, for å få et lite innblikk i hva dette dreiet seg om. Under denne prosessen jobbet vi selvstendig, og jeg tok selv mye bruk av nettsiden «ndla». Etter dette begynte vi med manusskrivingen, vi delte opp tidsepoken vår i tre og laget en del hver. Etter alle hadde ferdiggjort sin del, gikk vi sammen i gruppe, og fikk omdannet de tre tekstene til én sammenhengende tekst. Da manuset var ferdig bestemte vi oss for hvordan utformingen på infografikken skulle være. Vi ble fort enige om at vi skulle lage en tidslinje hvor vi zoomet inn på ulike årstall. Når vi hadde zoomet inn skulle det dukke opp ulike elementer i sammenheng med det som ble sagt. Emilie og Dina satte umiddelbart i gang med storyboardet, samtidig som jeg begynte med selve redigeringen. Resten av prosessen besto av redigering og lydinnspilling. Vi spilte inn lyd ved hjelp av en såkalt «zoom», her spilte vi inn stemmen til Emilie. Deretter gjenstod bare siste del av redigeringen, jeg har redigert filmen, mens Emilie og Dina stadig har kommet med innspill.

 Vi fikk utdelt epoken "trykkefrihet og politisk debatt" som varte fra 1814-1850. Vi snakker mye om trykkefrihet, og hvordan folket reagerte da de selv fikk muligheten til å være med å påvirke samfunnet. Vi har også inkludert en del eksempler på magaziner og aviser som har hatt stor betydning for norsk mediehistorie.

Vi startet det hele med året 1814. Dette var året Norge fikk sin egen grunnlov. Blant annet fikk vi loven som står i paragraf 100: ""Trykkefrihed bør finde sted." Denne loven var begynnelsen på en medierik framtid.

Manuset vårt lyder som følger:

Trykkefrihet og politisk debatt (1814-1850)

Trykkefrihet blir grunnlovfestet.

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, noe som førte til at alle kunne si og mene det de ville. Trykkefriheten ble skrevet inn i den norske grunnloven, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted."  I tiden etter 1814 ble aviser en viktig del for den offentlige debatten i Norge, 1814 er derfor et viktig skille for mediehistorie.

Trykkefriheten innebar at det ikke lenger var risikabelt å kritisere myndighetene, regjeringen og kongen. De fleste norske aviser stilte kritiske samfunnspørsmål og politiskespørsmål.
Et demokratisk samfunn vil si at hver borger har retten til å mene det de vil. Dette innebærer også at man kan uttrykke meningene sine gjennom skrift og tale

Avisene ble en viktig del av den offentlige debatten i årene etter 1814. Det ble dannet norske aviser. Dette påvirket det norske samfunnet slik at folk ikke lenger leste bare danske aviser. Den første norske dagsavisen var Morgenbladet og kom ut for første gang i 1819. Den ble grunnlagt av boktrykkeren Niels Wulfsberg. Avisen ble omtalt som ‘’en daglig Avis af alle Slags Indhold’’.

De første illustrerte bladene kom på 1830-tallet, blant annet kom Skilling-Magazin som varte fra 1834–1891. Dette ukebladet var ment til å vekke leselyst og interesse for dem som ikke eide boklig lærdom. De illustrerte bladene var populære som underholdning i tillegg til å være et middel til lesetrening.

I 1837 ble formannskapsloven vedtatt, dette var to nye lover som gjaldt fra 1.januar 1838. Landet ble da delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene. Disse lovene gikk ut på at folk rundt om i landet fikk muligheten til å styre selv i lokale saker. Under denne prosessen oppsto det både behov for nye lokalaviser og regionsaviser, slik at det ble formidlet informasjon til alle de ulike gruppene i befolkningen.

Jeg kan dessverre ikke publisere videoen, dette skyldes innhold med opphavsrett.

-Ida