Infografikk

Hei!

De siste ukene har vi jobbet med et infografikkprosjekt. Infografikk er en måte å formidle informasjon på i form av animert film. I infografikk bruker en animerte elementer som et visuelt virkemiddel for å tydeliggjøre det som blir sagt av informasjon. Dette vil under flere omstendigheter gjøre slik at en husker innholdet bedre.

Jeg har vært på gruppe med Dina Solberg og Emilie Brekke. Vi begynte det hele med å undersøke og lese om alle de ulike epokene innen mediehistorie, for å få et lite innblikk i hva dette dreiet seg om. Under denne prosessen jobbet vi selvstendig, og jeg tok selv mye bruk av nettsiden «ndla». Etter dette begynte vi med manusskrivingen, vi delte opp tidsepoken vår i tre og laget en del hver. Etter alle hadde ferdiggjort sin del, gikk vi sammen i gruppe, og fikk omdannet de tre tekstene til én sammenhengende tekst. Da manuset var ferdig bestemte vi oss for hvordan utformingen på infografikken skulle være. Vi ble fort enige om at vi skulle lage en tidslinje hvor vi zoomet inn på ulike årstall. Når vi hadde zoomet inn skulle det dukke opp ulike elementer i sammenheng med det som ble sagt. Emilie og Dina satte umiddelbart i gang med storyboardet, samtidig som jeg begynte med selve redigeringen. Resten av prosessen besto av redigering og lydinnspilling. Vi spilte inn lyd ved hjelp av en såkalt «zoom», her spilte vi inn stemmen til Emilie. Deretter gjenstod bare siste del av redigeringen, jeg har redigert filmen, mens Emilie og Dina stadig har kommet med innspill.

 Vi fikk utdelt epoken "trykkefrihet og politisk debatt" som varte fra 1814-1850. Vi snakker mye om trykkefrihet, og hvordan folket reagerte da de selv fikk muligheten til å være med å påvirke samfunnet. Vi har også inkludert en del eksempler på magaziner og aviser som har hatt stor betydning for norsk mediehistorie.

Vi startet det hele med året 1814. Dette var året Norge fikk sin egen grunnlov. Blant annet fikk vi loven som står i paragraf 100: ""Trykkefrihed bør finde sted." Denne loven var begynnelsen på en medierik framtid.

Manuset vårt lyder som følger:

Trykkefrihet og politisk debatt (1814-1850)

Trykkefrihet blir grunnlovfestet.

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, noe som førte til at alle kunne si og mene det de ville. Trykkefriheten ble skrevet inn i den norske grunnloven, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted."  I tiden etter 1814 ble aviser en viktig del for den offentlige debatten i Norge, 1814 er derfor et viktig skille for mediehistorie.

Trykkefriheten innebar at det ikke lenger var risikabelt å kritisere myndighetene, regjeringen og kongen. De fleste norske aviser stilte kritiske samfunnspørsmål og politiskespørsmål.
Et demokratisk samfunn vil si at hver borger har retten til å mene det de vil. Dette innebærer også at man kan uttrykke meningene sine gjennom skrift og tale

Avisene ble en viktig del av den offentlige debatten i årene etter 1814. Det ble dannet norske aviser. Dette påvirket det norske samfunnet slik at folk ikke lenger leste bare danske aviser. Den første norske dagsavisen var Morgenbladet og kom ut for første gang i 1819. Den ble grunnlagt av boktrykkeren Niels Wulfsberg. Avisen ble omtalt som ‘’en daglig Avis af alle Slags Indhold’’.

De første illustrerte bladene kom på 1830-tallet, blant annet kom Skilling-Magazin som varte fra 1834–1891. Dette ukebladet var ment til å vekke leselyst og interesse for dem som ikke eide boklig lærdom. De illustrerte bladene var populære som underholdning i tillegg til å være et middel til lesetrening.

I 1837 ble formannskapsloven vedtatt, dette var to nye lover som gjaldt fra 1.januar 1838. Landet ble da delt inn i formannskapsdistrikter, 355 på landet og 37 for byene. Disse lovene gikk ut på at folk rundt om i landet fikk muligheten til å styre selv i lokale saker. Under denne prosessen oppsto det både behov for nye lokalaviser og regionsaviser, slik at det ble formidlet informasjon til alle de ulike gruppene i befolkningen.

Jeg kan dessverre ikke publisere videoen, dette skyldes innhold med opphavsrett.

-Ida

 

  

 

   

Pop art

De siste månedene har vi jobbet med et såkalt "pop art"-prosjekt. Dette prosjektet gikk ut på å først finne inspirasjon av et ideal, og deretter ta bilder og gjøre om dette til en popart-poster.
Det første jeg gjorde var å velge mitt idol eller inspirasjonskilde, jeg valgte å ta utgangspunkt i Kim Kardashian. Grunnen til at jeg valgte nettopp Kim er fordi hun har en del særpreg som går på utseende. Under fotoprosessen valgte jeg å bruke Camilla som modell, rett og slett fordi hun har en del av de samme kjennetegnene som Kim. Når bildene var tatt valgte jeg ut ett, og dette bildet gjorde jeg om til pop art ved å legge på filter, farger og kontraster i redigeringsprogrammet Photoshop. Til slutt brukte jeg Adobe Illustrator til å lage en snakkeboble. Inni snakkeboblen valgte jeg å skrive "It's complicated" siden Kim Kardashian lever et hektisk liv som inkluderer mye drama og stress, og jeg vil derfor tørre å påstå at dette er en typisk Kim-replikk.

 Dette bildet av Kim Kardashian er det bildet jeg har valgt å ta utgangspunkt i.

 Dette er bildet før redigering.

Etter en rekke ulike varianter kom jeg til slutt fram til dette resultatet. Her har jeg fokusert mye på kontraster for å skape liv i bildet og framheve det som er viktigst.

-Ida

Smellende kjærlighet

 

I høst fikk vi en oppgave om å lage en film som gikk ut på at to personer skulle følges hver for seg helt til de tilslutt skulle møtes. Vi har sammen, i en gruppe på fem, laget både storyboard, manus, tatt felles opptak og deretter redigert hver for oss.

Vi har laget en film med tittelen «Smellende kjærlighet», filmen er inspirert av en typisk «high school»-film, hvor to personer på motsatt side av den sosiale skalaen møter hverandre. Da vi først hadde kommet på forslaget, begynte vi å skrive manus, samtidig som vi jobbet med storyboardet, og slik foregikk det under hele denne delprosessen. Deretter filmet vi, og delte opp scenene etter location, slik at alle klippene som forgikk på samme location ble tatt opp samtidig. Da vi hadde fått filmet alt, satte vi i gang med redigeringen hver for oss.

 

Filmen starter med å presentere de ulike rollene i filmen. Her kan du se den såkalte "populære" gjengen gå nedover gangen i slowmotion, mens "nerden" sitter på sidelinjen og ser på. Her spilles også sangen "crazy in love" av Beyonce i bakgrunnen.

 



I neste scene får vi et lite innblikk i hvordan livene til de "populære" jentene er, her snakker jentene om fester og hvor mye de gleder seg til helga. 

Her er det livet til nerden som blir fremstilt. Her sitter nerden alene og gjør lekser, og deretter slurper i seg en hel juicekartong veldig høylytt.

Denne scenen er med på å tydeliggjøre budskapet vi prøver å få fram, her synkronpakker de tre jentene. Dette er med på å vise at jentene er veldig sammensveiset, og at det lite trolig er noe mulighet for å bli en del av gjengen deres.

Deretter går jentene ut i gangen og snakker om hvor mye de misliker skolen, etterhvert nevner også karakteren "Jennie" at hun skal gå og hente bøkene sine i skapet sitt.

Sekunder etter får vi se nerden stirre tankefullt opp i luften. Ved hjelp av voice over får vi høre hva nerden tenker. "Jeg må visst opp til skapet og hente bøkene min" blir det sagt, detter vil seerne forstå at det er nettopp der de to karakterene vil møtes.

I neste scene møtes de to karakterene, "nerden" opptrer nervøs foran Jennie, og går derfor usikkert bortover mot skapet sitt som befinner seg på motsatt side av Jennie.

Deretter presterer "nerden" å skumpe skapet sitt i hodet på Jennie, hun blir truffet hardt og begynner og dagdrømme.

Jennie forestiller seg "nerden" stå dansende ved skapet til sangen "let's get it on" av Marvin Gaye. Her finner også Jennie "nerden" svært tiltrekkende.

Neste scene viser Jennie og "nerden" to dager senere hvor de her går hånd i hånd. "Jeg blir ikke med på festen til lørdag allikevel, jeg" sier Jennie da hun passerer resten av vennegjengen sin.

Til slutt får vi se reaksjonene til vennene, begge virker svært sjokkerte og oppgitte. Dette etterfølges av rulletekst.

-Ida

Mobilfotografier

Hei, igjen!

Gjennom hele dette skolehalvåret har vi fått ulike mobilfotooppgaver, én hver uke. Disse oppgavene har gått ut på at vi har fått tildelt en hashtag hver fredag, og deretter har vi hatt én uke på å ta bilder som passet til hashtaggen. Før uken var over skulle vi publisere bildet eller bildene på instagram med hashtaggen for uka. Eksempler på slike hashtagger kunne være #portrett_mk, #eyetrick_mk eller #selfie_mk. Til slutt gikk lærerne gjennom bildene og plukket ut de fineste bildene som ble publisert på skolens instagramkonto.

Her er noen av mine bilder:

  #frost_mk



Utgangspunktet i dette bildet er en busk dekket av frost, for å fremheve det kalde i bildet har jeg lagt på et kaldtonet filter og økt kontrastene i bildet. Ved å øke kontrastene blir det skapt en større følelse av liv, fart og spenning.

 #color_mk

Dette bildet er tatt under en solnedgang i Oslo by. Her gjentar spesielt fargen oransje seg, i tillegg til å inneholde en del blåtoner. Som et virkemiddel i bildet inneholder det en rekke linjer, dette er skrålinjer som skaper en følelse av spenning og bevegelse.

 #selfie_mk





Dette er et såkalt selvportrett, bildet består av en rekke vannrette linjer noe som skaper ro og dybde. Nok et virkemiddel i bildet er "gjentakelse", dette er med på å skape harmoni og helhet.



 
#selfie_mk

Dette er nok et selvportrett, denne gangen er det tatt ved hjelp av naturlig filter. Bildet er tatt gjennom et vindu, noe som er med på å fjerne det uvesentlige og fremheve uttrykket i bildet.

-Ida

Velkommen!

Hei!
Mitt navn er Ida, og jeg er ei 16 år gammel jente fra Trøgstad. Jeg går på medier og kommunikasjon på Mysen videregående skole, og på denne bloggen kommer jeg til å publisere skoleoppgaver og annet medierelatert. Håper du vil lese bloggen min!

-Ida